Fredag 11:00
Vedvarende svake lag og varsel om store nedbørmengder fra nordvest førte til at Varsom økte faregraden fra 2 - moderat til 4 - stor torsdag den 30.03.2023 i flere regioner i Nord-Norge. Samtidig var varslingskriteriene for flere områder som fortsatt overvåkes i Nordnorsk Skredovervåkning (NNSO) overskredet slik at det ble utstedt varsler for utsatt bebyggelse i de fem gjenværende kommuner Senja, Lyngen, Kåfjord, Nordreisa og Skjervøy.
Treffsannsynligheten for den definerte bebyggelsen i de utsatte områdene ble vurdert som middels både torsdag og fredag. Situasjonen tilspisset seg fredag etter lunsj og NGI tok kontakt med Kåfjord kommune for å varsle at skred vil kunne nå bebyggelse som ligger utenfor de definerte varslingsområdene. Ca. 30 min senere kom skredet som traff en driftsbygning i øvre Manndalen.
To personer var meldt å være i stallen med ca. 100 storfe. Dette førte til en uoversiktlig situasjon, der skadeomfanget ikke var kjent. Tilkomst til området var stengt av flere andre skred og været tillot ikke rekognosering for å få oversikt. Evakuering av de to personene ble til slutt utført av familiemedlemmer med snøscooter over elven fra andre siden av dalen. Men stell av dyrene var en uløst utfordring. Det viste seg at NVEs installasjoner på Storhaugen kan gi mulighet til å rette to kameraer ned mot Fjøset. Slik ble det klart at skredet ikke hadde ført til betydelige skader på bygningen. Dyrestell med skredvakt fra Røde Kors ble avtalt med bonden ved bruk av snøscooter over elven.
Samspillet mellom kommunale og frivillige ressurser, politiet og skredekspertise førte til en kreativ løsning av utfordringene slik at dyrene kunne bevares og store verdier reddes. I etterkant viser skredene i Manndalen, Kildalen, Reisadalen og på Reinøya at den utsatte bebyggelsen kan være mer omfattende enn de områdene som har vært under overvåkning siden snøvinteren 1997. Det er også tydelig at konkrete tiltaksplaner, evakueringsruter og beboeroversikter ikke er tilstrekkelig utviklet for å håndtere slike situasjoner.
Kommunene må være mye mer konkret i sine planer for å kunne ta i bruk alle tilgjengelige ressurser til å løse slike utfordrende situasjoner. Erfaringene fra palmehelgen 2023 kan danne et bra grunnlag for videreutvikling og forbedring av den kommunale beredskapen i kommunene i Nord-Norge.
Om foredragsholdere / opphavsfolk
Dr. Christian Jaedicke, Norges Geotekniske Institutt, NGI, Norges Arktiske Universitet, UiT.
Dr. Christian Jaedicke jobber innen naturfarefeltet ved Norges Geotekniske Institutt. Han er leder for NGIs snøskredvarsling og jobber med fare- og risikovurderinger for alle typer naturfarer. Dr. Christian Jaedicke har bakgrunn fra forskning innen mikrometeorologi, snøfysikk og snødrift. Hans viktigste ekspertiseområder er snøskredvarsling, meteorologi og skredfarevurderinger. Han har forsket på Svalbard, i Frankrike, Sveits og jobber siden 2002 på NGI. De siste årene har han undervist masterkurset i snøskred ved UiT og har vært gjesteforeleser i geofysikk ved UNIS siden 2002.
Dr. Peter Gauer jobber innen naturfarefeltet ved Norges Geotekniske Institutt. Han er hovedsakelig involvert i risikovurderinger. Dr. Peter Gauer har bakgrunn fra forskning innen fluiddynamikk. Hans viktigste ekspertiseområder er drivsnø, skreddynamikk, undervannsskred og værmodellering i mesoskala, inkludert numerisk analyse og dataprogrammering. Han styrer skred testområdet Ryggfonn ved NGI. Hans profesjonelle stillinger tok ham fra SLF Davos via Bozeman Montana til NGI i Oslo, hvor han har vært siden 2001. I 2009 tilbrakte han et år på BFW Innsbruck.
Kjersti Gisnås, Norges Geotekniske Institutt, NGI
Karin Karlsen, Kåfjord kommune
